I en skolehverdag preget av økende digitalisering, har St. Sunniva skole valgt en mer tradisjonell tilnærming til undervisningen. Her bruker elevene papirbaserte læremidler i alle fag, supplert med digitale verktøy. Det legger til rette for dyp læring, kreativ utfoldelse og en målrettet utvikling av digital kompetanse.

Bruker digitale enheter som et supplement

I løpet av de siste årene har skjermbruken i norske skoler økt betraktelig. I dag har mange elever tilgang til en egen digital enhet, og det blir stadig utviklet flere digitale læremidler. Det skjer til tross for at det foreløpig er ukjent hvilke langtidseffekter det har for kognisjon og læring, samt fysisk og psykisk helse.

Skoleledelsen ved St. Sunniva skole har derfor tatt et aktivt valg for å begrense skjermbruken i undervisningen. Her bruker elevene klassiske læremidler som lærebøker, papir og blyanter til å begynne med, før de gradvis introduseres for digitale enheter.

Vi ønsker å vente med å bruke PC-er i undervisningen til barna har etablert grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Vår tilnærming er at nettbrett og datamaskin i hovedsak er et supplement, ikke det primære undervisnings-verktøyet.

Opptatt av å nå alle kompetansemål

St. Sunniva skole er likevel nøye med å nå alle digitale kompetansemål, og gir elevene god digital kompetanse i henhold til den nasjonale læreplanen. Skolen jobber aktivt for å skape en balanse der barna utvikler nødvendige digitale ferdigheter, samtidig som at de bevarer evnen til konsentrasjon og selvregulering.

Digitale verktøy kan bidra positivt til elevenes læring og motivasjon så lenge det blir brukt på en gjennomtenkt måte. Lærerne ved skolen erfarer imidlertid at hyppig og ukontrollert bruk av teknologi i undervisningen kan virke mot sin hensikt. Det kan svekke elevenes konsentrasjon, redusere læringsutbytte og begrense menneskelig samhandling.

Vi opplever at digitale enheter ofte kan føre til distraksjoner, selv når de brukes til pedagogiske formål. Pop-ups, varsler og rask tilgang til apper kan trekke oppmerksomheten bort fra læringen.

Konsekvenser av skjermtid

Nylig ble det lagt frem en rapport fra Skjermutvalget, som har i oppgave å gi regjeringen et bedre kunnskapsgrunnlag rundt barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid. Ifølge denne er det spesielt tre hovedutfordringer knyttet til skjermbruk hos barn og unge:

• Svekket søvn
  Skjermbruk kan forsinke innsoving og redusere søvnkvaliteten.
• Psykiske plager
  Sosiale medier kan forsterke stress, øke sosial sammenligning og bidra til negativ selvoppfatning.
• Dårligere konsentrasjon og læring
  Digitale distraksjoner kan gjøre det vanskelig å fokusere og tilegne seg kunnskap.

Rapporten understreker at barn og unge selv uttrykker bekymring for egen konsentrasjon. Å utføre flere oppgaver samtidig og stadig bytte fokus på en skjerm oppleves krevende – spesielt for de yngste. Utvalget fremhever derfor viktigheten av at lærere er bevisste på de høye kognitive kravene dagens skole stiller til elevene, og at digitale grensesnitt kan påvirke konsentrasjon og læringsutbytte negativt.

Les hele rapporten her: NOU 2024: 20 – Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid.

Fokus på mer praktisk læring

St. Sunniva skole har valgt en mobilfri skolehverdag med fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Lærerne opplever at papirbaserte læremidler gir elevene større frihet til å uttrykke tanker og følelser gjennom skrift og tegning. Den sansemotoriske opplevelsen av å skrive for hånd og bruke fysiske læremidler kan være med på å gjøre læreprosessen mer spennende og gøy uten distraksjoner.

Vi erfarer at papirbasert læring tillater friere bruk av kreative verktøy som blyanter, fargestifter og kladdebøker, noe som kan gjøre læringsopplevelsen mer variert og engasjerende.

Forskning gjort av NTNU-forskerne Audrey van der Meer og Ruud van der Weel ved Institutt for psykologi viser at å skrive for hånd styrker forbindelsen mellom læring og hukommelse. Forskerne studerte hjerneaktiviteten hos 20 NTNU-studenter og oppdaget tydelige forskjeller i hvordan hjernen reagerte ved tegning og håndskrift sammenlignet med tasting. Funnene avdekket at å skrive for hånd og tegne aktiverer et større nettverk i hjernen, noe som åpner opp for bedre sansemotorisk læring.

Bedre sosial interaksjon

Å begrense bruken av skjerm har også positiv effekt på det sosiale miljøet ved St. Sunniva skole. Uten digitale forstyrrelser deltar elevene mer aktivt i undervisningen og er mer til stede i de fysiske omgivelsene. Det fører til økt samspill ettersom at elevene naturlig søker kontakt med hverandre gjennom samtaler, samarbeid og felles aktiviteter. Lærerne opplever også at de får tettere kontakt med elevene, noe som styrker relasjonene og bidrar til et bedre læringsmiljø.

Gjennom tradisjonell undervisning blir elevene mer påkoblet hverandre, og det er enklere for oss lærere å få kontakt og kommunisere med dem.

En mer naturlig språkutvikling

Gode sosiale interaksjoner er en viktig forutsetning for språkutvikling. Ved å redusere digitale hjelpemidler i lese- og skriveopplæringen, legger St. Sunniva skole til rette for et større fokus på samtaler, høytlesning og andre muntlige aktiviteter. Elevene får dermed mulighet til å utvikle språket på en naturlig måte gjennom aktiv lytting, refleksjon og åpen dialog.

Fokus på samtale, høytlesing og andre muntlige aktiviteter ser ut til å fremme en mer naturlig forståelse av språket, noe som kan gå tapt hvis barnet bruker mye tid på skjerm.

For å styrke språkutviklingen ytterligere, jobber skolen aktivt med å vekke leselyst og leseglede blant elevene. Som en del av dette arbeidet har St. Sunniva skole etablert et innholdsrikt bibliotek med en egen dyktig bibliotekar som er tilgjengelig for elevene gjennom hele skoledagen.

En balansert tilnærming til læring

Ved St. Sunniva skole handler det med andre ord ikke om å velge mellom det tradisjonelle og det digitale, men om å finne den rette balansen. Her får elevene utforske, skape og lære med bøker, papir og blyanter – verktøy som gir rom for fordypning, kreativitet og refleksjon. Samtidig får de utviklet nødvendig digital kompetanse, slik at de er godt rustet for fremtiden. Det gir et læringsmiljø preget av nysgjerrighet, konsentrasjon og engasjement – både med og uten skjerm.