Om St. Sunniva skole fra 1865

I 1843 ble det igjen, etter Kongelig resolusjon 6.mars, lov til å bekjenne seg til den katolske tro i Norge og St.Olav menighet ble grunnlagt samme år.

St.Josephsøstrene kom til Norge i 1865 for å starte skole for katolske utenlandske barn (italienske gipsmakere, tyske ølbryggere, mm). De fire franske første søstre startet skolen i Theatergaden 4 hvor de var naboer med Ivar Aasen, men det brøt ut en pest i strøket i 1866, så de fikk ta med skolen og flytte inn til St.Olavs prestegård de to neste årene.

Theatergaten den gang og nå


Theatergaten 4  i 1965


Den første skolegården – i Theatergaden 4/6 i 1865

Vinduene i trappen

Da de startet skolen, kalte de den “Den franske skole”. I 1868 fikk de kjøpe trehuset i Akersveien 4, “Professor Fayes gård”, som skolen enda bruker (i dag i originalfargen), og etter hvert ønsket de å gi skolen et norskt navn. De kalte den opp etter den eneste norske kvinnelige helgen (født i Irland); Sankta Sunniva (skolens navn ble Sankt Sunniva -uten A på slutten, selv om kvinnelige helgener kalles Sankta). Dette navnet fikk skolen 4.juli 1889.

Trehuset er bygget i 1841 og er i dag den eldste originale sveitservillaen i Oslo. Den har i dag ikke det originale panelet, for man skulle isolere og byttet da panel på 70-tallet. Huset ble først kalt Rascheløkken etter skipskaptein Rasch som eide og fikk oppført huset i 1841.

Akersveien 4 i 1868


Akersveien 4 i 1868


Akersveien 4 i 1868

I starten var det et sterkt bånd mellom Kongehuset og skolen. Da St.Josephs Institutt (bygningen der kontorene og resepsjonen ligger) skulle bygges, ga enkedronning Josephine en stor pengesum til dette bygget hvor det ble plass til både menighetens skole, internat for elever, språkskole for voksne, skole for unge piker og barnehage. Dronning Josephine (1807 – 1876) la ned grunnstenen i 1874 og bygget ble innviet 1876 . Det går rykter om at hun ofte snek seg ned trappen ved resepsjonen til søstrenes kjøkken for å drikke te og snakke med dem. Hun var selv tysk og det var flere tyske søstre, så her kunne hun også praktisere sitt morsmål.

Dronning Josephine av Norge og Sverige


Nedleggelse av grunnsten til St.Josephs Institutt 9.7.1874 H M Enkedronning Josephine

Det ble etter hvert behov for mer plass. Naboen i Akersveien var et bryggeri som ble solgt til en pølsefabrikk. Denne trengte ikke all plassen og ville gjerne selge noen mål til søstrene. De kjøpte i 1926, og i 1929 sto nye St.Sunniva skole ferdig (bygningen hvor de fleste klasserom er). Da fikk skolen gymsal og spesialrom for tegning, håndarbeid, sang og fysikk. Det ble også bestemt i 1929 at 3.oktober skulle være skolens dag da tidligere elever kunne møtes her. Skolens dag ble i 1999 flyttet til 15.oktober fordi 3.oktober som regel falt i skolens høstferie og søstrene hadde flyttet fra skolen, og fordi mange av lærerne reiste bort i ferien. Skolens dag er i dag  ikke helt det samme som da søstrene hadde skolen.

I 1933 ble St.Olav skole og St.Sunniva skole slått sammen til én skole, og i 1934 åpnet det barnehage i den gamle trebygningen. Den holdt på til 1994, så nøyaktig 60 år. Søstrene laget kjøkkenhage foran trehuset og der p-plassen er i dag, og i skolegården var det en hage der SFO II og III ligger i dag. Ned fra hagen laget de også en liten grotte med Maria fra Lourdes. Da hagen der eksisterte, ble de fleste klassebilder tatt der oppe.

St.Josephstatuen og grotten


Skolen med hagen

Da søstrene i 1915 feiret 50 årsjubileum for sitt virke i Norge, sørget provinsialforstanderinnen Mère Marie Clemence for at en statue av den hellige Joseph ble reist i skolegården, dette i takknemlighet og glede, og den står i skolegården enda.

Forsiden av dagens fane(fra 1965), med motivet fra den første, gamle fanen.


Skolens første fane (baksiden) med skolens motto ”Kjærlighet og glede skal vår gjerning lede”.


Motivet midt på forsiden ble overført til den nye fanen som kom i 1965 til 100 årsjubileet.

Vi snakket om tette bånd mellom skolen og Kongehuset. Dronning Maud (26.11.1869 – 20.11.1938) var også veldig glad i St.Joseph-søstrene som etter bygging i 1929 hadde mye gjeld. Hun sendte gaver til barnehjemmet her hvert 7.år hele livet, og et av hennes siste ønsker før hun døde var at årets julegaver måtte komme frem til barna på barnehjemmet.

Dronning Maud


St.Josephsøstrenes tidl. skoler, sykehus og barnehjem (maleri)

St.Josephs kapell ble innviet i 1940 og orgelet, som kom senere, var en gave fra Tyskland som takk for bruk av kapellet under krigen. Da OKB (Oslo Katolske Bispedømme) overtok bygningsmassen ble kapellet “oppgradert” til St.Joseph kirke som både skolen og menigheten bruker.

Vievannskålen


St. Joseph kirke er også blitt rehabilitert.

I 1965 feiret skolen sitt 100 årsjubileum og gikk først i 17.maitoget med koret i sine uniformer og alle med bunad/nasjonaldrakter forrest og/eller ytterst på hver rad, som bestandig. Søstrene var nøye på at de to som bar dusken til fanen måtte ha like bunader – skolen vår skulle se estetisk og vakker ut når den kom gående – det ble øvd i skolegården i ukene før.

I1967 gikk skolen over til å bli 6-årig barneskole. Før dette gikk pikene 7-årig folkeskole, mens guttene måtte begynne på sin bostedsskole etter 5.klasse. Dette fordi det bare var kvinner som underviste her, og søstrene tenkte at guttene trengte mannlige forbilder når de var på vei inn i puberteten. Etter 1967 måtte alle over på bostedsskoler for å gå ungdomsskole (7.-9.). Vi hadde liten skolegård, men fra 1983 fikk skolen leie Thor Olsensgt.2 (der det tidligere sto et trehus, så parkeringsplass) som da ble nedre skolegård. Fra samme år startet ungdomsskolen opp her med den første 7.klassen, og i 1986 gikk første kull ut av ungdomsskolen.

Skolen hadde tidligere også et barnehjem hvor elever kunne bo i kortere eller lengre perioder, noen en uke, noen over 7 år. De bodde først i øverste etasje på skolen, men fra 1957 var barna i Vor Frues Villa. Den lå på Montebello, Ullernchauséen 52, rett ved Ullern skole, og var et hjem for eldre søstre og søstre under utdanning. Ved folketellingen i 1900 kan vi se at de var 15 søstre og 1 prest som bodde der og de dyrket korn og poteter, hadde fjærkre, kjøkkenhage og frukthage. Huset ble okkupert av tyskerne 1943-45 til de såkalte “Blitzmädchen” og bare 6 søstre fikk bli boende i kjelleren.  Barna kalte barnehjemmet «Villa’n». Søstrene solgte stedet i 1991.

Vor Frues Villa


Vor Frues Villa

De siste søstrene flyttet fra skolen til Grefsen i 1993 (sr. Marie-Kristin Riosianu og sr. Gunhild Abeln ble igjen i en kommunitet i Akersveien). Den siste søster flyttet fra Akersveien til Grefsen i 2009, samme år som den siste søster, sr. Anette Moltubakk, sluttet som lærer ved skolen. Søstrene er “usynlig til stede” og hver klasse har i dag søstre som ber for dem. Vi har også tidvis noen postulanter fra Vietnam som er sammen med klasser her på skolen og får trening i norsk til felles glede og lærdom. Gården på Grefsen hørte tidligere til Vor Frues Hospital som ligger over gaten for skolen – nå er den bolig for søstrene.

Søstrenes nåværende hjem på Grefsen, Gladsvei

Da søstrene bekymret seg for skolens fremtid siden det ikke var det samme tilsiget av nye søstre og mange ble gamle, ble skolen en stiftelse og Oslo Katolske Bispedømme overtok som eier av bygningen. (se skolen år for år).

Sr. Eleonore i resepsjonen sammen med skolens siste vaktmester (1976-2017) med bolig på skolen, Nikola Sekulic, gift med Ankica som i starten ledet og hele tiden arbeidet på skolefritidshjemmet (1978-2017).

De siste søstre som jobbet her:

  • Sr. Felicia (Magdalena) Körner (26.5.1914-14.2.2010) fra Hannover, Tyskland, fikk Kongens fortjenestemedalje i sølv i 1987 tildelt av biskop John Willem Gran. Arbeidet på skolen 42 år, 1941-1983 som lærer, rektor 1953-1982 da hun dessverre ble syk.
  • Sr. Marie Louise Penkhues (20.4.1927-19.1.2012) fra Hubertsgrund, Tyskland, var en av de første søstre som tok examen artium på Hartvig Nissens pikeskole i 1953 og var på skolen til 1953-1963, 1964-1968 og1987-1993. 1978-1987 i Monrovia, Liberia og fra 2004 på Grefsen
  • Sr. Marcella (Solveig Helene) Thoresen (24.2.1920-27.5.1997) fra Glemmen, Fredrikstad arbeidet som lærer 1955-1989 og så i resepsjonen til 1992.
  • Sr. Lioba Herbert (27.12.1927 1927) fra Altenberge, Tyskland var klassestyrer og hadde skolekjøkken1956-1991, var inspektør og så rektor1982-85.
  • Sr. Agnes Marie/Ingrid Marie Nilsson (f. 18.8.1926) fra Åsnes, Norge underviste 1955-1969 og senere fra 1985 andre oppgaver her som resepsjon 1985-1986 og 1993-1998, samt trakterte orgelet og trekkspill ved ulike anledninger.
  • Sr. Eleonore (Lucia) Börger (27.9.1923-25.12.1990) fra Walstedde, Tyskland – ansvar barnehagen og så Fritidshjemmet 1979-1984, i resepsjonen 1984-1990.
  • Sr. Marit Brinkmann (f.28.4.1942) fra Molbergen, Tyskland arbeidet som lærer 1970-1971 og kristendomslærer 1985-1987
  • Sr. Gunhild (Elisabeth) Abeln (f.23.8.1941) fra Dwergte, Tyskland, underviste 1970 – 2007
  • Sr. Marie-Kristin (Viorica) Riosianu (f. 28.8.1935) fra Brasov, Romania, rektor 1986 – 2001
  • Sr. Ruth (Annelotte) Bagus (f.29.8.1933) fra Hamburg, Tyskland, underviste1995 – 2002
  • Sr. Agathe Liebrand (f.19.6.1932) fra Bocholt, Tyskland var håndarbeidslærer i mange år, arbeidet også på Vor Frue Villa og var styrer på fritidshjemmet 1978-1980
  • Sr. Anette Moltubakk (f.22.7.1964) fra Oslo, Norge, underviste  2002 – 2009

Skolen har hatt besøk av diverse prominente personer som Moder Teresa (1979), Biskop Belo (1996) som ville ha en messe med barna, erkebiskop Desmond Tutu (2004) og pave Johannes Paul II. Sistnevnte kom juni 1989 og bodde i prestegården, så alle elevene måtte den gang ha adgangskort for å komme inn til skolen, og det var terrorpoliti på taket til prestegården – veldig uvant for våre elever. Men litt av en opplevelse for dem å hilse på paven ute i gaten her (som han tok seg tid til) og for 200 elever som fikk være med til Fornebu for å vinke farvel.

Sr. Felicia og Moder Teresa


Pave Johannes Paul II på Oslobesøk


Erkebiskop Desmond Tutu med Sr. Marie-Kristin Riosianu og Sr. Gunhild Abeln

Da skolen fylte 125 år i 1990 fikk vi ikke gå som nr.1 i toget, men som nr. 2 bak en skole som var yngre enn oss. Som vanlig gikk Bjølsen Ungdomskorps foran skolen, som de har gjort i alle 17.maitog siden 50/60-tallet (unntatt jubileumsåret 2015). Det var mottagelse i Rådhuset, festgudstjeneste i Trefoldighetskirken og festforestilling i Oslo Konserthus med ulike innslag fra tidligere og daværende elever/lærere. Oddmund Berg (tidl. kunstnerisk leder Club7 og lærer og inspektør ved skolen) laget et lite skuespill om de fire første søstrene som da ble spilt av elever. Skolen hadde igjen fått et skolekor ledet av Per Gunnar Horne og Christiane Fürst, og kor for de minste ledet av Anne Ma Riiser (Grydeland). Johan Nicolai Mohn hadde blokkfløyteundervisning etter skoletid og disse var også med i festforestillingen (blokkfløyteundervisningen er i gang den dag i dag og vi har både mellomtrinnskor og ungdomskor). Gregers Lundh, som var lærer her, laget en fin tegneserie om søstrenes historie – den hang frem til rehabiliteringen i gangen i 4.etg. Han ledet også skoleavisen “Masken” som kom ut i flere år. På 90-tallet ble det også startet kantine i kjelleren i trehuset under ledelse av Christiane Fürst, siden flyttet den litt rundt til den nå er i aulaen hvor det nylig er fikset opp og laget mer hensiktsmessig for kantine og andre arrangement.

Spilt av elever


Maleriene av Oscar og Josephine henger nå hos biskopen


Gregers Lundh laget skolesang

I 2009 ble skolen pålagt å forbedre lokalene av bydelsoverlegen. Mens dette pågikk leide vi noen klasserom på Kunst- og Håndverksskolen (i dag Edvard Munch skole) til ungdomsskolen, og 21.8.2013 var skolen ferdig rehabilitert og vi arrangerte reåpning med diverse celebre gjester. Lokalene ble godkjent av bydelsoverlegen i 2014.

Tidl. Elev Michael Tetzschner og søstrene fra Grefsen


Pater Pål er tidligere elev


Tidl. byrådsleder Stian Berger Røsland også


Oppgradert personalrom innvies og velsignes av daværende skoleprest


A-klassen 1959-66 donerte en klokke med plakett til minne om sr. Marie Louise Penkhues


Elevbiblioteket får navnet Laurentiusrommet og velsignes og innvies av p. Khiem med 3.klassene 26.2.2013

I 2015 feiret skolen sitt 150 årsjubileum – først med festmesse i Trefoldighetskirken 8.januar som dere her ser bilder fra.

Jubileumsmessen 2015 ledet av biskop Bernt

25.april 2015 hadde vi stor jubileumsforestilling i Oslo Konserthus med inspektør Torfinn Gossner og 2 elever, Alma I. B. Ramberg og Noah Gylver, som konferansierer. Der fikk vi se et lite skuespill om Sunnivalegenden, et lite skuespill om de fire første søstrene som stiftet skolen, korene våre (ungdomskoret med eget band), dans, blokkfløytistene, mm.

Konferansierene


De fire første søstre


Ivar Aasen og ekteparet fra menigheten


Stykket om søstrene og om St.Sunniva ble også spilt for alle elevene i gymsalen

Den store finalen med alle på scenen

Og når 17.mai kom, fikk vi igjen gå først i 17.maitoget og elevene var på Rådhuset etterpå og hadde en fin opplevelse sammen med andre jubilerende skoler.

Søstrene var opptatt av at barn som fikk oppleve, utføre og se ulike kunstarter ville bli et helt menneske og bli flinkere i de teoretiske fag, og det hang mye kunst på veggene, noe det enda gjør, og etter rehabiliteringen har en del gamle plansjer også fått et nytt liv på veggene, og også bilder fra jubileumsforestillingen vår i 2015. I denne spilte 4 av skolens lærere, som også har vært elever her, de fire første søstrene som startet skolen; sr. Marie des Anges, sr. Saint Jean, sr. Marie Joseph og sr.Généreuse, i originale drakter fra egen skoletid, lånt av søstrene på Grefsen. Dette var Anne Sophie Bollmann, Christiane Fürst, Karin Macé og Kristin Bråten. Vaktmester Nikola Sekulic og hans kone Ankica var også med (som ekteparet som hentet søstrene på kaien ved ankomst), samt en lærer til, Lasse Agerup (Ivar Aasen). De som var med i dette lille skuespillet hadde vært tilknyttet skolen i 243 år til sammen! Tre av dem som spilte søstre, og Inger Møllerop (jobbet her fra 1970) holdt også en historietime for sine kolleger på skolen, og fant da ut at de til sammen hadde vært tilknyttet skolen sammenhengende fra 1959 til 2015!

Her ser dere litt av det elevene ser rundt på skolen.

Bilder fra GT henger i trappen 1.-4. og i gangene


Slaget på Stiklestad henger i hallen i 3.etg.


Hallen 2.etg.


Ved inngang fra skolegård


Tegnet på sandpapir av sr.Emanuel – til skolens 125 årsjubileum i 1965


Tegnet på sandpapir av søstrene – til skolens 125 årsjubileum i 1965

Tidligere elever kommer innom skolen med jevne mellomrom og dette tekstilbildet var en gave til sr. Lioba i forbindelse med skolens 125 årsjubileum 1990 fra en tidligere elev, Anne Donia, som gikk ut i 1958 – henger nå på vei til allrommet i hovedgangen.

Søstrene hadde fine skap med ulike ting, som dukker fra mange land, utstoppede fugler, gaver fra vennskapskoler, m.m. som i dag befinner seg på elevbiblioteket i 1.etg.

Utenfor St.Joseph kirke i hallen


NKKFs fane donert til skolen (Norske Kvinnelige Katolikkers Forening)

Tidligere var det felles sommeravslutninger i gymsalen da elevene satt vaglet opp på trapper og opptrådte med fellesnumre og ulike nummere fra hver klasse. Samtidig var det utstillinger av alt elevene hadde laget på tekstil, tegning og sløyd, mm. I dag blir elevenes arbeid utstilt gjennom hele året i skap og på vegger ved Kunst- og Håndverksavdelingen – her noen eksempler:

Aulaen ble innviet i 1994 i underkjelleren, og skulpturen som henger på veggen der er gave fra Foreldrerådet i den forbindelse. Bildet til høyre henger også der – dette rommet brukes nå som kantine for ungdomsskolen. I samme rom kan vi se malerier av Sunnivalegenden (bilder etter teksten om St.Sunniva-legenden).

Bildene som henger i aulaen.

I allrommet kan man se bilder som beskriver hele dronning Sunnivas historie med en tekst under hvert bilde.

Sunnivas historie i allrommet


St. Sunniva


Sunniva og følget hennes på Selja

Hvem var St. Sunniva som skolen er oppkalt etter?

Sagnet om St.Sunniva er en 1000 år gammel fortelling som starter i Irland, som den gang var delt i mange små kongeriker. I et av disse var det en god konge med en datter som het Sunniva. Hun arvet kongemakten etter faren sin, han som hadde sørget for at hun ble oppdratt i kristen tro og ære. Sunniva hadde en sterk tro på Jesus og ville leve som ham – som et forbilde for andre.

Hun oppmuntret alle til å gjøre gode gjerninger og prøvde å holde dem borte fra alt som var ondt. Hun tok seg av de fattige og de som led nød og delte ut gaver til dem som trengte hjelp, og ryktet om hennes godhet spredde seg vidt omkring.

I et av naborikene hersket en konge som var helt motsatt og brukte vold og makt for å skaffe seg det han hadde lyst på. Han ville tvinge Sunniva til å gifte seg med ham ved å plyndre gårder og kirker der Sunniva styrte, og trodde han ved dette gjorde inntrykk. Giftet Sunniva seg med ham skulle hun få alt hun ønsket, men ville hun ikke, skulle han drepe alle i landet og legge det øde.

Sunniva ville heller flykte fra landet enn å gifte seg med denne tyrannen, og hun hadde også gitt et hellig løfte om å tjene Kristus hele livet, så hun fortalte sine nærmeste at hun kom til å reise for å spare hele folket. Da kunne hun også holde det hellige løftet hun hadde gitt. Hennes trofaste venner og tjenere valgte å følge henne siden hun alltid hadde vært et forbilde for dem.

Sunniva og følget hennes gikk om bord i 3 skip og satte til havs uten seil, årer eller annet utstyr. De la alt i Guds hånd og dronning Sunniva ba til Gud om at havets egne krefter skulle bringe dem til det sted Gud ville. De ble ført nord- og østover gjennom farene som truet og nærmet seg kysten av Norge, nemlig Vestlandet og Fjordane. Men folket i Fjordane fant frem våpen, klare til å angripe – de ville ikke ha inntrengere og skjøt piler og kastet steiner, så Sunniva måtte igjen flykte til havs.

Det blåste opp til storm, og ett av skipene landet på Kinn, men de to andre kom inn mot Selje og landet på øya Selja. De turte ikke dra inn mot land, men slo seg ned i en hule de fant i fjellet på utsiden av Selja. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Mat fikk de fra frukt, bær, planterøtter og havet. Bønder på fastlandet brukte øya som beite og mente, når dyr forsvant, at det var Sunniva og folkene hennes som tok dem. De dro til slutt opp til Håkon Ladejarl ved Nidaros og ba dem drepe de fremmede på Selja.

Håkon gjorde straks klar skip med krigere som skulle fange de kristne og drepe dem. Sunniva og folket hennes fikk sjokk da de så vikingene komme, og gjemte seg i en stor heller (en slags hule) oppunder en fjellknaus der de gråt og ba til Gud om at han måtte redde dem fra den tortur de trodde ventet dem. Sunniva samlet dem i bønn og ba om at hulen skulle rase sammen og begrave dem så sjelene fikk evig hvile hos Gud i stedet for å bli plaget av vikingene. Plutselig kom et brak og fjellet styrtet sammen og knuste dem alle.

Noen år senere, da Olav Trygvasson var konge i Norge, kom et handelsskip forbi Selja og så en lyssøyle som startet på bakken og fortsatte rett opp i himmelen. De gikk i land og fant en hodeskalle på stranden der lyset kom fra. De tok den med seg til kong Olav og hans biskop, Sigurd, som mente det måtte være relikvier etter et hellig menneske og la den i et relikvieskrin.

Biskop Sigurd ba kong Olav dra til øya for å undersøke saken, og på vestsiden, ut mot havet, fant de en sammenrast hule. Der fant de flere knokler som luktet godt og rester etter kvinnene, barna og mennene i Sunnivas følge. Disse relikviene ble også tatt vare på og lagt i relikvieskrin. Disse menneskene ble kalt “Seljemennene”. Innerst i hulen fant de Sunniva som var helt uskadd og så ut som om hun sov. Da forsto alle at Sunniva var et hellig menneske. Kong Olav og biskop Sigurd la henne i en vakker kiste de tok godt vare på. Senere bestemte kongen seg for å bygge en kirke foran helleren og i den ble kisten til St.Sunniva plassert.

Skolens overlærere/rektorer gjennom tidene:

  • 1865-1874 – Sr. St. Jean Boissat, fransk
  • 1874-1900 – Sr. Maria Xaviera, fransk
  • 1900-1916 – Sr. Anna de J. Gmeiner, tysk/norsk
  • 1916-1928 – Sr. Augustine Dantin, fransk
  • 1928-1935 – Sr. Marie Louise Sollmann, norsk
  • 1935-1938 – Sr. Marie Joseph Hoffknecht, tysk
  • 1938-1954 – Sr. Clémence Bader Hansen, norsk
  • 1954-1982 – Sr. Felicia Körner, tysk
  • 1982-1985 – Sr. Lioba Herbert, tysk
  • 1985-1986 – Maria Giæver, norsk
  • 1986-2001 – Sr. Marie Kristin Riosianu, norsk/rumensk
  • 2001-2010 – Geir Erik Moen, norsk
  • 2011(vår) – Kjersti Rehn Johansen, norsk
  • 2011-2015 – Birgitte Moltubakk, norsk/australsk
  • 2015 (vår) – Kjersti Rehn Johansen, norsk
  • 2015 – 2022 – Helene Hatle , norsk
  • 2022 – 2023  Philip Pettersen, norsk
  • 2023 – Torfinn Gossner, norsk

Noen av de kjente personene som har gått på skolen:

  • Rolf Sand (skuespiller)
  • Henrik Ibsens oldebarn, Hedda og Nora Ibsen
  • Wolfgang Amadeus Plagge (musiker/komponist)
  • Elisabeth Sand (skuespiller)
  • Anders Magnus (NRK-korrespondent)
  • Stian Berger Røsland (tidl. byrådsleder i Oslo)
  • Eugenie Skilnand (prima ballerina Den Norske Opera)
  • Alexandra Joner (popstjerne)
  • Vibeke Gurholt (prima ballerina Den Norske Opera)
  • Indra Lorentzen (prima ballerina Den Norske Opera)
  • Pater Pål Bratbak
  • Pater Erik Ruud
  • Michael Tetzschner (Høyre)
  • Wanda Hareim (malerinne, J.Weidemanns elev)
  • Cecilia Holbæk(filmregissør gift m/Lars Trier)
  • Iselin Alvestad(forfatter)
  • Siri Nilsen (musiker, Lillebjørns datter)
  • Maria Kvalheim (Frida, med hjertet i hånden)

Gjennom alle år har elever fra St.Sunniva vært medvirkende i diverse filmer og TV-serier og sunget og danset i Operaen.

Skrevet av Christiane Fürst 2019 (elev 1959-66 og ansatt 4.4.1989-2020 )