Bli kjent med den nye skolepresten!

P. Josef Ottersen, Oslo Foto: Marija Ilic

Nå som skolen har fått en ny prest, har elever fra valgfaget medier og informasjon intervjuet den nye skolepresten P. Josef Ottersen. Hvem er han? Og hva ønsker å oppnå som skoleprest på St. Sunniva skole?

Av Marija Ilic, Ayeesha Fakhir, Isabel Agbi, og Kalkidan Kassa

1. september overtok p. Josef stillingen som skoleprest ved St. Sunniva skole etter p. Andreas. Til tross for sin unge alder har han en svært variert yrkes- og erfaringsbakgrunn, men er ny i rollen som skoleprest.

Hvordan er det å være skoleprest ved St. Sunniva skole?

– Det er veldig spennende, og det er veldig nytt for meg, jeg har aldri jobbet på en skole før. Det er gøy og annerledes, og jeg vil få en ganske variert hverdag siden jeg jobber i menigheten og på skolen.

Fortell litt om deg selv.

– Jeg vokste opp utenfor Arendal, men er faktisk født i Assisi, byen den hellige Frans av Assisi er fra. Jeg husker under prestevielsen at biskopen nevnte at det å bli født der på Allehelgensdag og døpt i Basilico di San Francesco, ikke er så verst utgangspunkt for å bli prest. På videregående gikk jeg Medier- og kommunikasjonslinjen, og så studerte jeg Filmog videoproduksjon i Trondheim. Jeg tjuvstarta på presteseminarer i Oslo før jeg ble ferdig med den foregående utdannelsen, men fullførte mastergraden i film litt senere.

Hva var det som fikk deg til å bli prest?

– Det er vanskelig å peke på én ting, det var ikke lyn og torden og røst fra himmelen som sa jeg skulle bli prest. Jeg vokste opp i et kristent hjem, så Gud og kirken har på en måte vært en del av hverdagen. Jeg vokste opp med en liten følelse om at jeg kunne bli prest, men samtidig hadde jeg ikke lyst. Det har vært en sann kamp gjennom hele ungdomstiden. Til slutt turte jeg å stille meg spørsmålene “Vil jeg dette? Er det å bli prest noe jeg egentlig vil?” Det var en mulighet som åpnet seg, da jeg innså at jeg ved å bli kunne drive på med det som gjør meg lykkelig resten av livet.

Som tenåring var prest det siste jeg skulle bli, men jeg stilte meg spørsmålet allerede som 12-åring. Jeg og broren min hadde kommet hjem fra pilegrimsreise i Roma, møtt Paven og alt. Så snakket vi om hva vi ville bli når vi ble store, og endte med å si “jeg tror kanskje prest”. Det er flere sånn glimt. For eksempel da jeg var rundt 18 år og på en pilegrimstur, dukket spørsmålet opp i bevissthet igjen. Jeg ble livredd og skjøv tanken langt vekk. Jeg var vel 22 år før jeg turte å tenke skikkelig på spørsmålet og gi et svar.

Hvordan gikk din første messe her på St. Sunniva skole?

– Det ble litt stress med de første messene, men jeg synes den med småtrinnet kanskje var den beste opplevelsen. Mange er veldig engasjerte, synger og svarer godt. Det er veldig gøy å feire messe med både troende og ikke-troende, tanken om at vi sammen er samlet om dette gir folk en opplevelse av at Gud er her uavhengig av våre ulike bakgrunner. Jeg gleder meg veldig til å se hva vi kan gjøre fremover.

Hva vil du oppnå med å jobbe her som prest?

– Det høyeste målet er jo at folk skal få et møte med Gud i skolehverdagen. Jeg vil at det skal inspirere elevene ved St. Sunniva skole til å leve ut sin tro, og at vi sammen kan være med å bygge ut Guds rike iblant oss.

Skrevet av elever fra valgfaget Medier og informasjon.