Elevenes skolemiljø

Retten til et trygt og godt skolemiljø

I det nye kapittel 9A i opplæringsloven er aktivitetsplikten en sentral del. Det nye regelverket trådte i kraft 1. august 2017. Aktivitetsplikten erstatter den tidligere handlingsplikten og kravet om enkeltvedtak i saker som omhandler elevenes psykososiale miljø § 9A-4.

Regelverket tydeliggjør elevens rettigheter og presiserer skolens plikter i arbeidet for å sikre et trygt og godt skolemiljø for alle.

Aktivitetsplikten tydeliggjør hva som forventes av handlinger når en elev opplever en utrygg skolehverdag.

Skolen skal praktisere nulltoleranse for enhver form for krenkelse, som blant annet mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Begrepet krenkelse skal tolkes vidt, og listen skal legges lavt for hva skolen skal akseptere av negative ytringer og oppførsel.

Nulltoleranse mot krenkelser forebygger at mobbing får utvikle seg.

Aktivitetsplikten følger av det overordnede kravet i opplæringsloven.

§9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Aktivitetsplikten omfatter en kontinuerlig plikt for skolens voksne til å aktivt følge med på om den enkelte elev har et skolemiljø som er trygt og godt.

Aktivitetsplikten gjelder for alle som er ansatt ved eller utfører en tjeneste på skolen. Hensikten med at den voksne skal følge med, er å oppdage og hjelpe de av elevene som ikke har det bra på skolen. Den skjerpede aktivitetsplikten innebærer at alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen, har et individuelt ansvar for å følge med og varsle rektor. Den individuelle plikten til å varsle gjelder uansett om det er barn eller voksne som utfører krenkelsene.

Ansatte har plikt til å varsel rektor via et eget varslingsskjema. Når det foreligger mistanke om eller kjennskap til at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø, er rektor pliktig til å iverksette undersøkelsene umiddelbart. Rektor kan delegere det praktiske undersøkelsesarbeidet, men vil alltid ha ansvaret for at det blir gjort.

Skolens undersøkelser har til formål å belyse saken best mulig og er et godt utgangspunkt for å iverksette tiltak. Undersøkelsene skal alltid ivareta elevens beste og retten til å bli hørt. Skolen skal vurdere valg av tiltak ut fra de undersøkelser som er gjort og hvilken konklusjon den er kommet fram til. Tiltakene må tilpasses til den konkrete saken.

Skolen må dokumentere gjennom aktivitetsplan og påfølgende dokumentasjon hva som faktisk blir gjort. Utformingen av en aktivitetsplan skal være skriftlig, ifølge Rundskriv 3 – 2017 fra Utdanningsdirektoratet. Aktivitetsplanen skal minimum inneholde disse punktene:

  • Hvilket problem tiltakene skal løses.
  • Hvilke tiltak skolen har planlagt.
  • Når tiltakene skal gjennomføres.
  • Hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene.
  • Når tiltakene skal evalueres.

Fylkesmannens rolle, i opplæringslovens § 9 A-6, blir aktuell dersom skolen ikke oppfyller sine plikter i henhold til regelverk om aktivitetsplikt og skjerpet aktivitetsplikt etter opplæringslovens §§ 9 A-4 og 9 A-5.

§9 A-6, første ledd: Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til Fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor.

Det er særlig to vilkår som må være oppfylt for at fylkesmannen skal behandle saken:

  • Saken må ha vært tatt opp med skolens rektor.
  • Det må ha gått fem virkedager siden saken ble tatt opp med rektor.

Hvor lang tid det reelt sett vil ta å løse saken, slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø, vil avhenge av sakens kompleksitet.

Fylkesmannen skal først og fremst vurdere hvorvidt skolen har oppfylt aktivitetsplikten og dokumentasjonskravene etter §§ 9 A-4 og 9 A-5. Dersom Fylkesmannen finner ut at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan skolen bli pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø.

Mobbing og krenkelser

Mobbing tolereres ikke på skolen vår, og skolen definerer mobbing slik:

En elev er mobbet eller plaget når hun eller han, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for krenkende ord eller handlinger fra en eller flere andre.

Negative ord eller handlinger:
Ord eller handling som har til hensikt å påføre en annen person skade eller ubehag (aggressiv handling).

Kan utføres ved:
Fysisk kontakt, krangel, utskjelling etc., på annen måte (grimaser, gester, utestenging fra gruppen o.l.)

Forutsetning:
En viss ubalanse i styrkeforholdet: den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg.

Et skille blir gjort mellom:
Direkte mobbing – med forholdsvis åpne angrep på offeret.
Indirekte mobbing – sosial isolering, utestengning fra gruppen o.l.

Tegn på mobbing

Primære tegn kan være at eleven f.eks.:

  • Blir (forholdsvis ofte) ertet på en ekkel måte, kalt stygge ting (kan også ha nedsettende klengenavn), blir hånet, ydmyket, latterliggjort, skremt, nedverdiget, truet, gitt ordrer, herset med, undertrykket el.l.
  • Blir gjort narr av og ledd av på en uvennlig og spottende måte.

Sekundære tegn kan være at eleven f.eks.:

  • Er (forholdsvis ofte) alene og utestengt fra kameratgruppen i friminuttene. Ser ikke ut til å ha en eneste god venn i gruppen.

Andre mulige tegn -en kombinasjon av engstelige og aggressive reaksjonsmønstre, f.eks.:

  • Kan være hissige og forsøke å sloss og ta igjen når de blir angrepet eller forulempet, men som oftest uten særlig suksess.
  • Kan være overaktive, rastløse, ukonsentrerte og generelt besværlige barn som skaper uro rundt seg; kan være klossete og umodne med irriterende uvaner.

Å være mobbet – mulige tegn for hjemmet

Primære tegn, eksempler:

  • Kommer hjem med ødelagte eller istykkerrevne klær, ødelagte bøker, ødelagt ransel eller annet utstyr.
  • Har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten noen ordentlig forklaring på hvordan de har oppstått.

Sekundære tegn, eksempler:

  • Tar ikke med seg skolekamerater eller andre jevnaldrende hjem og er sjelden hjemme hos skolekameratene eller på deres lekeplasser.
  • Virker redd eller har motvilje mot å gå på skolen om morgenen, har ofte dårlig appetitt, gjentatt hodepine eller vondt i magen (særlig om morgenen).

Andre tegn, eksempler:

  • Er forsiktige, følsomme, stille, tilbakeholdne, kanskje passive, underdanige og sky, tar kanskje lett til tårene.
  • Er engstelige, usikre og ulykkelige, har et negativt bilde av seg selv og signaliserer det til andre.
  • Kan være fysisk svakere enn sine jevnaldrende (gjelder særlig gutter).
  • Er redde for å slå seg, er klossete i lek og sport, har dårlig kroppskontroll.

Å være mobber – mulige tegn

De typiske mobbere vil f.eks.:

Erte (forholdsvis ofte) på en ekkel måte, håne, bruke skjellsord mot, herse med, true, gjøre narr av, latterliggjøre, skubbe, sparke, slå og ødelegge tingene til andre (gjerne fysisk og/eller psykisk svakere) elever. Jenter som mobber bruker vanligvis mindre synlige, og mer utspekulerte metoder enn gutter.

Generelle kjennetegn på mulige mobbere, f.eks.:

  • Har sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler, og til å få viljen sin.
  • Er hissige, blir fort sinte, er impulsive og har lav frustrasjonsterskel; de har vanskelig for å underordne seg regler og å tolerere hindringer og utsettelser.
  • Kan være fysisk sterkere enn skolekameratene, særlig ofrene; er ofte fysisk flinke i lekeaktiviteter, sport og slåssing (gjelder spesielt gutter).

Dersom du tror ditt barn blir mobbet

Når foreldre eller foresatte har mistanke om at sitt barn blir utsatt for mobbing, er det viktig at de snarest tar en samtale med barnet/ungdommen. Ikke sjelden i mobbesaker er barn ofre for trusler og press og de ønsker tilsynelatende ikke at foreldrene og skolen skal involveres i saken da de frykter hevnaksjoner fra mobberne.

Skolen ber imidlertid de foresatte likevel alltid tar kontakt med skolen – også når barnet/ungdommen tilsynelatende ikke vil, da mobbesaker alltid må være de voksnes ansvar.

Det anbefales at foreldrene først kontakter barnets/ungdommens kontaktlærer. Kontaktlærer vil i samråd med foreldrene varsle skolens ledelse.

Når foreldre melder en mobbesak til skolen, har de rett til å få vite hvilke tiltak skolen vil igangsette for å få endret situasjonen for sitt barn.

Skolens tiltak ved mobbing

Alle ansatte på skolen har plikt til å gripe inn dersom de oppdager eller får informasjon om mobbing. Mobberen skal umiddelbart fjernes fra offeret og tas med til administrasjonen i 3. etasje, eventuelt tilkalles en fra administrasjonen til stedet. Offeret ivaretas i resepsjonen, eventuelt i administrasjonen.

Den i administrasjonen som tar tak i saken, tilkaller kontaktlærerne og omdisponerer eventuelt undervisningen slik at kontaktlærerne kan delta i den videre oppfølgingen. Rektor informeres. Alle berørte hjem informeres pr telefon. Rektor eller den som rektor har gitt fullmaktene, sørger for dette.

Det gjennomføres samtaler med foresatte til mobber og offer. Rektor, eller den rektor har gitt fullmaktene i den aktuelle saken, sørger for dette. Om mulig gjøres dette samme dag. Det utarbeides en tiltaksplan i samråd mellom hjem og skole.

Foresatte til mobberen får informasjon om hvilke tiltak skolen akter å iverksette med hjemmel i skolens ordensreglement.

Personvernhensyn vil ofte føre til at offerets foresatte ikke kan få vite hvilke represalier som iverksettes mot mobberen. Offerets rettighet går på å få vite hvilke tiltak skolen akter å tilrettelegge for offeret slik at mobbingen opphører.

Mistanke om mobbing

Enhver ansatt som får mistanke om at en elev er utsatt for mobbing, gjør nødvendige undersøkelser og fyller ut skjemaet «Bekymringsmelding» som leveres det til rektor. Det er viktig at man er så konkret som mulig når saken beskrives. Saken blir behandlet på første ukentlige møte i den såkalte «Sospedseksjonen» (sosiallærerne, rådgiver og skolens ledelse). Møtet beslutter om videre saksgang.

Trivselstiltak

Å skape et sosialt miljø som kjennetegnes av:

  • Varme og engasjement fra voksne og en åpen og aksepterende holdning elevene imellom.
  • Faste grenser mot uakseptabel atferd.
  • Konsekvent bruk av ikke – fysiske, ikke fiendtlige sanksjoner ved regelbrudd.
  • En aksept blant elevene om at voksne ved skolen fungerer som autoriteter.

Regler mot mobbing

I tillegg til skolens ordensregler, skal alle klasser lage sine «klasseregler» som henges opp i klasserommet. Disse reglene vil naturlig nok være forskjellige fra klassetrinn til klassetrinn

Følgende tre regler er vanlig å bruke:

  1. Vi skal ikke mobbe andre
  2. Vi skal forsøke å hjelpe dem som blir mobbet
  3. Vi skal også være sammen med elever som lett blir alene

Når vi samtaler med elevene om definisjonen og reglene omkring mobbing er det også naturlig at vi drøfter:

  • Hva er passiv medvirkning?
  • Hva er å sladre?
  • Hvilket ansvar har den som ser eller vet om mobbing uten å varsle om at dette skjer?

Elevene får anledning til selv å komme med forslag.

Skoleregler mot mobbing:

  1. St. Sunniva skole aksepterer ikke mobbing. Vi er ansvarlige for å holde skolen mobbefri.
  2. Ved skolestart hver morgen og i friminuttene skal lærere være lett tilgjengelige og synlige i skolegården.
  3. Skolen holder FAU orientert om arbeidet med mobbing.